Det er en lang stund vært stille her på bloggen, men jeg håper å endre på dette fremover. I sommer måtte jeg ta det vanskelige valget som enhver hundeeier før eller siden står ovenfor. Når er nok nok? Hvor lenge skal man la hunden leve med sykdom og muligens smerter? Det er jo en gang slik at våre kjære firbente venner ikke kan leve like lenge som oss. 

jeg har i tidligere poster her på bloggen skrevet om vilja og hennes problemer magen. Siden vi har flyttet inn hos meg for 2 år siden hadde vært veldig ofte syk, med mye problemer med oppkast og diare (ikke hundesykdommen det har vært skrevet om i media). De dårlige periodene kom oftere og oftere, og det varte også lengre og lengre. Selv om en ikke alltid var så veldig syk var det tydelig at hun gikk med konstant ubehag I kroppen. Hun orket ingenting, ville ikke leke, ikke gå tur, og hun orket heller ikke noe særlig med trening selv om det var det kjekkeste hun gjorde. 

Etter som tiden gikk endret hun seg veldig, og hun var ikke lenger den glade energifulle jenta som flyttet inn. Hun ble amper, irritert, og ville helst bare være I fred. Hun kunne glefse og snappe  etter deg dersom du gikk forbi og det ikke passet hjemme. Jeg begynte å innse at dette ikke kunne fortsette. De hadde til da ikke noen diagnose, men mest sannsynlig dreide det seg om en kronisk betennelse I tarmen. Å avlive hunden sin er absolutt ikke et lett valg å ta, så vi gjorde et siste forsøk hos veterinæren hvor vi undersøkte henne fra topp til tå. Konklusjonen ble den samme, kronisk betennelse I tarmen. Og valget mitt var klart. Dette skulle hun få slippe. Jeg valgte å si at nok var nok. Jeg kunne ikke med god samvittighet la ville gå rundt med et så sterkt ubehag i kroppen at hun endrer personlighet, bare fordi det ville være trist for meg å gi slipp på henne. 

Sov godt lille venn.

Vilja 25 juli 2017 – 1. August 2019