Qela har alltid hatt et skrekkblanda fryd forhold til sparkesykler. Hun syntes de er utrolig spennende, men også fryktelig skremmende.
For noen uker siden fikk jeg endelig skaffet meg en rimelig el-sparkesykkel, og vi kunne begynne mer strukturert trening av henne. De første gangene vi øvde tok vi med oss sparkesykkelen på tur, hvor vi kun trillet den ved siden av oss, og på avstand som Qela kunne takle.
Neste steg var å la assistenten min kjøre sparkesykkelen ved siden av oss på tur. Dette gjorde vi i noen dager, til hun ble komfortabel.
I dag var hun klar for å gå sammen med assistenten som kjørte sparkesykkelen. Det er hele tiden viktig å følge med på kroppsspråket hennes, og stoppe om hun stresser seg opp og blir for gira. Et mål var derfor å holde henne i trav, ikke tillate galopp. Første film er første forsøk, og den neste er etter 5 min.
Purple er ei 4 år gammel labrador mix jente som matmor adopterte fra et shelter i London under studietiden. Etter en røff start på livet har denne nydelige jenta utviklet et enormt stressnivå og et kraftig ressursforsvar, usikkerhet i møtesituasjoner, seperasjonsangst mm.
Vi har lagt opp en plan med en rekke tiltak for å redusere stresset hennes, og ressursforsvaret.
mer hjernetrim i form av puzzlespill hvor hun får bruke nesen, i en vanskelighetsgrad som hun mestrer.
legge til rette for god søvn
Turer i variert terreng
Laget en plan for når det kommer besøk.
Ressursforsvaret er allerede blitt bedre i en del situasjoner.
Purple har fantastiske eiere som er villig til å jobbe med henne!! Vi holder kontakten en stund fremover.
Hva gjør du når hunden er redd og utagerer mot gjestene som kommer på besøk?
Når vi skal trene bort frykt, så handler det alltid om hundens opplevelse og følelse i en gitt situasjon. I dette tilfelle vil målet være å endre hundens følelse for fremmede mennesker. Vi må endre hundens assosiasjoner rundt nye mennesker. Det er flere tiltak man kan gjøre:
DITT HUS, DINE REGLER
Ofte ønsker gjestene som kommer å hilse på den søte hunden, men å sette hunden i en situasjon den ikke mestrer bør man unngå. Vis hunden respekt for dens følelser. Gi gjestene beskjed om
Ikke se på
Ikke snakk til
Ikke ta på
Be gjestene om å totalt ignorere hunden. La hunden ta initiativ til kontakt selv. Ignorering gjelder hele besøket. Det er ikke alltid besøket forstår at det er viktig å følge reglene dine. En lapp på døra kan gjøre det mer seriøst.
EN STI AV GODIS
Dette er neste steg. Gjestene skal fortsatt totalt ignorere hunden, men når de kommer gir du dem en håndfull gode godbiter som de slipper litt og litt etter seg bår de beveger seg inn i stua. Ikke gjør noe nummer ut av det. La hunden finne godisene i sitt eget tempo.
Dette er med på å endre hundens assosiasjoner til gjestene.
Å gå tur med en hund som hopper, hyler, bjeffer, eller knurrer i møte med andre hunder og/eller mennesker på tur er mildt sagt ikke noe lett. Og det er i alle fall ikke særlig koselig. Og de daglige turene blir fort mer et ork enn en hyggelig aktivitet å gjøre sammen med hunden. Dette går det heldigvis an å endre på! Her kommer mine tips til endring!
Før du går ut døra: – Før du går ut døra hjemme skal du tenke tilbake på en gang du opplevde virkelig å mestre noe (trenger ikke være hunderelatert!). Lukk øynene og drøm deg tilbake, og kjenn på den gode mestringsfølelsen. Lev deg inn i det, så du virkelig kjenner på mestringsfølelsen igjen. Når du virkelig kjenner mestringsfølelsen sitrer i kroppen, DA åpner du døra og tar hunden med på tur. Og hele turen gjennom skal du fokusere på å beholde denne gode følelsen.
Etter å ha jobbet med hunder og atferd i snart 10 år, tør jeg påstå at 90% av alle hunder som utagerer sliter med en eller annen form for utrygghet, frykt. For at vi som eiere skal vise hundene våre at det å passere, eller møte på, andre hunder ikke er farlig, så må vi gå frem som et godt eksempel. Med det mener jeg, vi må utstråle trygghet og kontroll. Når vi kjenner på følelsen av mestring, så vil energien vår utstråle denne mestringen, og hunden vil oppfatte dette som ekte. Det er først i en slik situasjon at hunden faktisk vil tro på deg når du forteller den «Neida, det er ikke farlig. Det går helt fint.». For hunden din er du en åpen bok!
Husk å pust! De fleste av oss går rundt i hverdagen og glemmer å puste. Å puste ordentlig – sånn langt ned i magen, hvor du kjenner skuldrene synke ned når du puster ut. Pusten din er et ekstremt godt verktøy i jobben med hunden som stresser og er redd. Når du puster ordentlig, blir du roligere, og som en følge av dette vil også hunden din bli roligere. Det kan ta litt tid, så være tålmodig både med deg selv og hunden.
Slakk line er målet. Dropp å gå tur med flexi-bånd om du har hund som utagerer. Du har null kontakt med hunden din som løper rundt på sjølstyr. Vanlig leiebånd funker best. Så er det dette med slakk line da… Slakk line er IKKE det samme som at hunden går fritt i båndets fulle lengde! Slakk line vil si at båndet skal være akkurat så langt at når hunden går ved din side så skal båndet henge løst og ledig.
Hvordan går jeg tur? Hvor har jeg hunden min i forhold til den møtende hunden? Når målet mitt er å få hunden min til å føle seg trygg i møte med annen hund, er det viktig at jeg viser praktisk at «jeg er her for å beskytte deg». Et moment som er med på å vise hunden dette, er hvilken side hunden min er på i forhold til den møtende hunden. Jeg går ALLTID MELLOM hundene.
Mens vi mennesker har en intimsone på 0,5 meter, så er hundenes intimsone på 2,5 – 3 meter. Det vil si, at når du og hunden din skal passere en annen hund og eier på en vanlig turvei, så vil hundene tvinges inn i hverandres intimsone. Gå derfor mellom og vær din hunds skjold.
Vis hunden at du respekterer frykten dens ved å trekke dere vekk fra det som er skummelt. Når dere er på så lang avstand at hunden ikke lenger utagerer, så kan du begynne å jobbe med den. Og da skal målet ditt være å gjøre det skumle til noe positivt.
Bruk ekstremt gode godbiter til dette! Belønn hunden med å si «BRA!» hver gang den ser på andre hunder. Vil den ikke ha godbiten må du øke avstanden.
Husk: det er HUNDENS OPPLEVELSE av situasjonen som teller, ikke din! Hvor fort du kan gå frem styres av hundens opplevelse av situasjonen.
Siden Qela flyttet inn hos meg i slutten av august, har det blå buret vært hennes faste følgesvenn. For meg som instruktør, er det viktig at hunden som skal følge meg ved alle mine kurs, klarer å slappe av og føle seg trygg i alle mulige situasjoner. Derfor velger jeg å bruke buret som den plassen hvor vi trener på ro. Buret har vi med oss over alt. Mitt mål er at Qela skal oppleve buret som et trygt, godt, og positivt sted å være. Et sted hun assosierer med å slappe av, og å sove.
Jeg foretrekker å starte innlæringen av bur-trening med at døren til buret alltid er åpen. Det gikk ikke med en så liten valp, da de skarpe til valpetennene fort bli tatt i bruk og vi gikk tom for plaster. :p I stedet måtte døra blir lukket, mens vi ble sittende like på andre siden av nettingen. Så snart hun roet seg ble døren åpnet igjen. En liten valp er som et lite barn, de kan ikke styre sin egen leggetid. Da vil de gå til de stuper. Qela var slett ikke alltid enig i at hun trengte å sove, og kunne klage mye når hun ble lagt i buret. Vi gikk aldri fra henne med døren igjen, men satt ofte ved buret med ryggen til henne så hun ikke fikk øyenkontakt med oss. Her gjelder det å holde ut piping og bjeffing. De finner fort ut at det lønner seg dersom du åpner når de bråker.
Nå er Qela blitt 4 måneder, og hun begynner å bli for stor til å bæres rundt omkring. I går begynte vi derfor å øve på at hun selv skal gå inn i buret for å legge seg. Det tok ca en halvtime, men det gikk! Hun sovnet til slutt med buret åpent!!
Superfornøyd eier – utslitt hund
Før jeg øver på ro, så er det et par ting jeg alltid sjekker:
Har hunden få dekket alle sine behov? En hund som har fått brukt seg både fysisk og mentalt, vil være mer mottakelig for å slappe av enn en hund som er uthvilt. Det er viktig å jobbe MED hunden, ikke mot den.
Er jeg klar mentalt? For å trene på ro trenger du bøttevis av tålmodighet, ro i egen kropp og eget sinn. Dette er ikke noe å prøve på når du har dårlig tid, eller er stressa.
Hvor mye tid har jeg? Her skal du være staere enn et esel og samtidig være tålmodigheten selv. Hvor lang tid du trenger første gang vil variere fra hund til hund. Hunden må få tid til å forstå hva du ønsker av den. Den vil protestere og teste deg etter alle kunstens regler.
Jeg setter meg på gulvet i litt avstand fra buret, cirka halvannen meter. Jeg kaster noen godbiter inn i buret, og la hunden gå etter uten at jeg sier noen ting. Når hun er inne i buret roser jeg henne (sier “bra” med rolig stemme) og tar hånden min inn i buret og gir henne en godbit der. Deretter roper jeg henne til meg slik at hun kommer ut av buret og får belønning hos meg. Dette gjentar jeg fem til seks ganger. Dersom du har en hund som ikke liker buret sitt ville jeg har gjort denne sekvensen i flere økter før jeg går videre til neste steg.
Jeg fortsetter og kaste godbit inn i buret, men nå legger jeg på kommandoen “gå i buret” FØR jeg kaster godbiten. Belønner når hunden er inne i buret og kaller henne ut igjen etterpå. Jeg gjentar dette fem til seks ganger, for så og avslutte økten.
Neste økt starter jeg med å gi kommandoen “gå i buret” FØR jeg kaster godbiten inn i buret. De neste repetisjonene sier jeg kommandoen og avventer for å se hva hun gjør. Her må du gi hunden litt tid, da den nå må tenke selv. Om den gjør feil så sier du ingenting. Gjenta gjerne kommandoen en gang til, men ikke om igjen og om igjen. Du kan eventuelt hjelpe hunden ved å vise retning ved å peke med en åpen hånd i retning buret. Vent til hunden er helt inne i buret før du sier bra og belønner den der. Kall den deretter ut igjen. Gjenta sekvensen noen ganger til.
Neste steg er å lære hunden å slappe av i buret. Du gir kommando “gå i buret” og belønner når den gjør det. Så begynner ventingen. Og det er her tålmodigheten vil bli satt på en prøve. Målet nå er å få hunden til selv velge å slappe av. Jeg setter meg ved døråpningen, med ryggen til hunden, og venter. Det er viktig at du ikke med kroppen blokkerer åpningen helt. Hunden skal ha muligheten til å gå ut, men dersom den prøver og komme forbi deg skal du blokkere med armen din. Ikke si noen ting, ikke kjeft, bare be den rolig om å gå å legge seg. Unngå øyekontakt. Hunden vil prøve å komme ut, den vil pipe, den vil trolig også bjeffe, og være temmelig frustrert over denne nye verdensordningen. Din jobb er å være rolig, men bestemt. Her gjelder det om å holde ut.
Når hunden et øyeblikks svakhet setter seg ned, kan du belønne med en liten godbit. Ikke gjør noe stort nummer ut av dette, vær rolig. Det er viktig at du har bestemt deg på forhånd for at denne kampen skal du vinne. Dersom du tviler så mye som et sekund, eller egentlig er usikker på om du kommer til å få det til, vil hunden merke det og du har allerede tapt før du har begynt.
Når hunden forholder seg rolig og du merker at den er avslappet i kroppen, så kan du belønne og en liten godbit på nytt. Du er kun godbit når du ser den atferd du ønsker, at hunden slapper av. Velger den å legge seg ned, ny godbit. Dette vil du ha mer av.
Dersom hunden din blir veldig gira av godbiter, så kan du belønne den med kos I stedet. Da er det snakk om et rolig strøk over pelsen, ingen noen store bevegelser.
Målet er nådd når hunden er helt avslappet eller har sovnet. Dersom den ikke sover er det viktig at du er den som avslutter økten med å gi hunden en fri-kommando.
For å hjelpe både deg selv og hunden din til å slappe av, må du passe på å puste med magen. Senk skuldrene, slipp all irritasjon og frustrasjon. Tenk heller på en tidligere opplevelse hvor du opplevde skikkelig mestring (trenger ikke ha noen ting som helst med hund å gjøre. Kan være hva som helst). Lev deg inn i opplevelsen slik at du også nå kjenner på følelsen av mestring. Den følelsen du sitter med gjør noe underbevisst med hvilket kroppsspråk du har og hvilken energi du sender til hunden din. Dette spiller en stor rolle for hvor lang tid hunden bruker på å finne ut at slaget er tapt. 😉
Hvor lang tid du bruker første gang du trener ro, og hvor mange økter du trenger på hvert trinn, vil variere fra hund til hund. Når hunden mestrer ett trinn, er dere klare for neste.
Du må ikke bli fortvilet om du blir sittende noen timer. Det er helt normalt. For hver gang du gjør øvelsen, og du ikke gir deg før hunden slapper av, vil det gå raskere og raskere. Hold ut!
Dersom du ikke ønsker å bruke bur så kan du bruke en hvilken som helst hundeseng, teppe, eller bare rett på gulvet. Da ville jeg valgt et sted hvor hunden naturlig foretrekker å ligge. Har den et favorittsted så øv på ro der.
Lykke til med treningen, og legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen om hvordan det går!
Det er en lang stund vært stille her på bloggen, men jeg håper å endre på dette fremover. I sommer måtte jeg ta det vanskelige valget som enhver hundeeier før eller siden står ovenfor. Når er nok nok? Hvor lenge skal man la hunden leve med sykdom og muligens smerter? Det er jo en gang slik at våre kjære firbente venner ikke kan leve like lenge som oss.
jeg har i tidligere poster her på bloggen skrevet om vilja og hennes problemer magen. Siden vi har flyttet inn hos meg for 2 år siden hadde vært veldig ofte syk, med mye problemer med oppkast og diare (ikke hundesykdommen det har vært skrevet om i media). De dårlige periodene kom oftere og oftere, og det varte også lengre og lengre. Selv om en ikke alltid var så veldig syk var det tydelig at hun gikk med konstant ubehag I kroppen. Hun orket ingenting, ville ikke leke, ikke gå tur, og hun orket heller ikke noe særlig med trening selv om det var det kjekkeste hun gjorde.
Etter som tiden gikk endret hun seg veldig, og hun var ikke lenger den glade energifulle jenta som flyttet inn. Hun ble amper, irritert, og ville helst bare være I fred. Hun kunne glefse og snappe etter deg dersom du gikk forbi og det ikke passet hjemme. Jeg begynte å innse at dette ikke kunne fortsette. De hadde til da ikke noen diagnose, men mest sannsynlig dreide det seg om en kronisk betennelse I tarmen. Å avlive hunden sin er absolutt ikke et lett valg å ta, så vi gjorde et siste forsøk hos veterinæren hvor vi undersøkte henne fra topp til tå. Konklusjonen ble den samme, kronisk betennelse I tarmen. Og valget mitt var klart. Dette skulle hun få slippe. Jeg valgte å si at nok var nok. Jeg kunne ikke med god samvittighet la ville gå rundt med et så sterkt ubehag i kroppen at hun endrer personlighet, bare fordi det ville være trist for meg å gi slipp på henne.
Linns hundetips 