Når avstand er din beste venn

I går kveld var det tid for del 2 av passeringskurset. Den første kvelden (en uke siden) brukte vi en del tid på teori for å gi deltakerne en forståelse for HVORFOR vi trener som vi gjør. Vi jobbet også med motbetinging og trente på timingen av denne. Motbetinging går kort forklart ut på å lære hunden en ny (positiv) assosiasjon til noe den opplever som negativt/ubehagelig. F.eks å møte annen hund på tur.

I en hver situasjon hvor hunden din reagerer med en eller annen form for stress, vil alltid avstand være din beste venn. All utagering, enten den skyldes iver eller frykt, kommer fra stress hos hunden. Akkurat som med oss mennesker, blir hunden også stressa når den befinner seg i en situasjon den ikke opplever å mestre. Her må vi huske at det er hundens opplevelse av situasjonen som er det essensielle, ikke hvordan du som eier/fører opplever den. Følg med på hundens signaler, kroppsspråk, og hold en avstand som hunden er komfortabel med.

Finn den avstanden som hunden er komfortabel med. Ved tegn til stress, øk avstanden!

Gjengen på kurset hadde helt klart gjort hjemmeleksa si siden første kvelden og øvd masse på motbetinging, for både hunder og eiere viste betydelig økt mestring av nye situasjoner bare på en uke!! BRA JOBBA!! 

Vi økte vanskelighetsgraden et hakk og gikk over til å øve på å gå sammen to og to. Denne treningen foregikk i en stor skolegård, da det var essensielt at ekvipasjene også her hadde mulighet for å holde den avstanden som hundene var komfortable med. Eierne fikk her god trening i å lese hundens signaler og justere avstanden deretter.

Legg merke til hvordan eierne her har hundene på hver sin ytterside. Dvs, eierne går mellom. På denne måten viser de hundene at “jeg beskytter deg, og jeg tar ansvar for deg i denne situasjonen”.

Eierne går mellom hundene for å vise hundene at det er de som har ansvaret i situasjonen.
Hunden skal slippe å føle på et slikt ansvar.

BELØNNING – så mye mer enn en godbit

De som har fulgt bloggen min har forhåpentligvis lest at jeg snakker mye om belønning. Husk å belønn, husk å belønn! Men, som en klok dame kommenterte til meg, så sier jeg lite om hvordan man kan belønne og hva belønning er for noe. Det vil jeg herved få rettet opp i! Å forstå belønning er jo det viktigste av alt!! 😀

Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt.

Når hunden vår gjør noe vi liker at den gjør, så belønner vi den for å få den til å forstå at dette vil vi ha mer av. Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt. Det vesentlige her er hundens opplevelse av belønningen, ikke din! Det funker for eksempel dårlig å bruke godbiter av kylling som belønning dersom hunden ikke liker kylling.

For min del, er stemmen min det viktigste verktøyet i belønnings-kassen. Jeg har fysiske begrensninger i forhold til å tilføre Vilja positive opplevelser i form av kos og klapp og fysisk lek, så dette er det mine personlige assistenter som gjør. Så for meg er det avgjørende at hunden min følger stemmen min.

Da Vilja flytta inn hos meg for litt over ett år siden, var hun 1 år og 4 måneder, og stemmen min hadde overhodet ingen betydning for henne. I begynnelsen fulgte hun med på assistentene og ikke på meg, noe som er helt naturlig da det var de som fysisk håndterte henne. For at hun skulle lære seg betydningen av stemmen min, fikk assistentene ikke lov til å prate med henne – det ble min jobb. Så hver gang hun fikk kos, godbit eller de lekte sammen, så hørte hun min stemme. Koseprat når hun fikk kos, skryt og ros når hun fikk godbit, og ivrige lydeffekter ved ivrig lek – jeg betinget handlingene til ulike måter å snakke til henne på.

BRA! – the magic word

For Vilja så er “BRA!” det magiske ordet som får godbiter til å dale og kosen til å flomme over. Hver eneste gang hun gjør noe som er bra/riktig så kommer dette ordet fra meg FØR hun får godbiten. Ordet fungerer som klikket fra en klikker – det utløser noe positivt for Vilja.

Jeg varierer intensiteten i “BRA!” etter hvor vanskelig oppgaven hennes er og etter hvor bra hun utfører den. Det handler også litt om hvordan jeg ønsker hun skal oppfatte situasjonen. Nedenfor her finner du to videoer, og jeg ber deg legge merke til ulikhetene i hvordan jeg sier bra til henne.

Her sier jeg BRA i en rolig tone fordi jeg ikke ønsker at hun skal miste fokus. Dette er en øvelse hun kan godt, og jeg kan dermed forvente litt mer av henne.
Her velger hun å komme når jeg roper på henne, noe jeg belønner opp i skyene fordi jeg ønsker hun skal foretrekke meg hver gang fremfor den spennende omverden.

Det fantastiske med å positivt betinge ordet/stemmen din, er at du alltid har den med deg. Når denne er godt betinga hos hunden trenger du ikke alltid å gi godbit i etterkant, så ikke vær redd for å skryte av hunden selv om du står uten godbit.

En god innkalling = frihet til hunden

Det er ikke mye som slår gleden av å se Vilja sette avgårde i full firsprang bortover marka idet båndet kobles av. Det er nesten som jeg kan høre henne synge: “FREEEEDOM!”.

For å kunne gi henne denne friheten er det vesentlig at hun kommer når jeg roper. Lyer hun ikke, får hun ikke gå løs.

Å få hunden til å foretrekke DEG fremfor alt det andre spennende i omgivelsene er krevende trening, men jeg er overbevist om at de aller fleste kan få dette til med god trening. Her kommer en liste over det du trenger for å trene inn en god innkalling.

  • En stor dose tålmodighet
  • En god plan for treningen – hvem, hva og hvordan
  • EKSTRA GODE godbiter
  • Ei kjekk leke
  • Langline, 15 m.

Det hele starter med kontakt

Jeg belønner Vilja hver gang hun tar kontakt med meg, spesielt når vi er ute på tur. Det betyr ikke at hun får godbit hver gang, men litt godprat og skryt.

Anbefaler å gå tur med hunden UTEN musikk på ørene. Gidder ikke du være med hunden, kan du heller ikke forvente at den skal gidde være med deg.

Øv på at hunden skal komme når du roper inne hjemme, og den skal komme helt bort til deg. Belønn, skryt og ros! 😀

Du må begynne enkelt. Bruk et vanlig leiebånd og la hunden bevege seg i hele båndets lengde. Hold lett i båndet uten å dra. Si navnet på hunden, og beveg deg bakover. Ved å bevege deg bakover, vekk ifra hunden, inviterer du den til deg. Endre retning og hastighet. Du må være klovn.

Si hundens navn 1 gang! Vi eiere har en tendens til å mase på hundene våre. Hunden hører deg første gangen, men om den velger å bry seg er noe annet. Belønn den så snart den tar kontakt – ser på deg.

Når dere mestrer dette med kort bånd, og i alle mulige situasjoner, er dere klare for å øke avstanden. Du kan da gå over til å bruke langline. Selv om linen er på 10-15 meter, trenger du ikke la hunden få alle metrene på en gang.

Øk avstanden etter hvert som dere sammen mestrer situasjonene, og du blir trygg på at hunden lystrer.

Du må forvente tilbakesteg. Slik er det å oppdra hunder. Det er to skritt frem og ett tilbake.

Løp aldri etter hunden! Da vil den enten tro at dere leker eller den blir redd deg, og du oppnår det stikk motsatte av det du ønsker. Løp heller fra den. 😉

Om du har spørsmål eller vanskeligheter med å få hunden til å komme, så legg gjerne igjen en kommentar!

Når hunden velger deg framfor sine hundekompiser, da har du virkelig en god innkalling.