BELØNNING – så mye mer enn en godbit

De som har fulgt bloggen min har forhåpentligvis lest at jeg snakker mye om belønning. Husk å belønn, husk å belønn! Men, som en klok dame kommenterte til meg, så sier jeg lite om hvordan man kan belønne og hva belønning er for noe. Det vil jeg herved få rettet opp i! Å forstå belønning er jo det viktigste av alt!! 😀

Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt.

Når hunden vår gjør noe vi liker at den gjør, så belønner vi den for å få den til å forstå at dette vil vi ha mer av. Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt. Det vesentlige her er hundens opplevelse av belønningen, ikke din! Det funker for eksempel dårlig å bruke godbiter av kylling som belønning dersom hunden ikke liker kylling.

For min del, er stemmen min det viktigste verktøyet i belønnings-kassen. Jeg har fysiske begrensninger i forhold til å tilføre Vilja positive opplevelser i form av kos og klapp og fysisk lek, så dette er det mine personlige assistenter som gjør. Så for meg er det avgjørende at hunden min følger stemmen min.

Da Vilja flytta inn hos meg for litt over ett år siden, var hun 1 år og 4 måneder, og stemmen min hadde overhodet ingen betydning for henne. I begynnelsen fulgte hun med på assistentene og ikke på meg, noe som er helt naturlig da det var de som fysisk håndterte henne. For at hun skulle lære seg betydningen av stemmen min, fikk assistentene ikke lov til å prate med henne – det ble min jobb. Så hver gang hun fikk kos, godbit eller de lekte sammen, så hørte hun min stemme. Koseprat når hun fikk kos, skryt og ros når hun fikk godbit, og ivrige lydeffekter ved ivrig lek – jeg betinget handlingene til ulike måter å snakke til henne på.

BRA! – the magic word

For Vilja så er “BRA!” det magiske ordet som får godbiter til å dale og kosen til å flomme over. Hver eneste gang hun gjør noe som er bra/riktig så kommer dette ordet fra meg FØR hun får godbiten. Ordet fungerer som klikket fra en klikker – det utløser noe positivt for Vilja.

Jeg varierer intensiteten i “BRA!” etter hvor vanskelig oppgaven hennes er og etter hvor bra hun utfører den. Det handler også litt om hvordan jeg ønsker hun skal oppfatte situasjonen. Nedenfor her finner du to videoer, og jeg ber deg legge merke til ulikhetene i hvordan jeg sier bra til henne.

Her sier jeg BRA i en rolig tone fordi jeg ikke ønsker at hun skal miste fokus. Dette er en øvelse hun kan godt, og jeg kan dermed forvente litt mer av henne.
Her velger hun å komme når jeg roper på henne, noe jeg belønner opp i skyene fordi jeg ønsker hun skal foretrekke meg hver gang fremfor den spennende omverden.

Det fantastiske med å positivt betinge ordet/stemmen din, er at du alltid har den med deg. Når denne er godt betinga hos hunden trenger du ikke alltid å gi godbit i etterkant, så ikke vær redd for å skryte av hunden selv om du står uten godbit.