Sov godt, lille venn <3

Det er en lang stund vært stille her på bloggen, men jeg håper å endre på dette fremover. I sommer måtte jeg ta det vanskelige valget som enhver hundeeier før eller siden står ovenfor. Når er nok nok? Hvor lenge skal man la hunden leve med sykdom og muligens smerter? Det er jo en gang slik at våre kjære firbente venner ikke kan leve like lenge som oss.

jeg har i tidligere poster her på bloggen skrevet om vilja og hennes problemer magen. Siden vi har flyttet inn hos meg for 2 år siden hadde vært veldig ofte syk, med mye problemer med oppkast og diare (ikke hundesykdommen det har vært skrevet om i media). De dårlige periodene kom oftere og oftere, og det varte også lengre og lengre. Selv om en ikke alltid var så veldig syk var det tydelig at hun gikk med konstant ubehag I kroppen. Hun orket ingenting, ville ikke leke, ikke gå tur, og hun orket heller ikke noe særlig med trening selv om det var det kjekkeste hun gjorde.

Etter som tiden gikk endret hun seg veldig, og hun var ikke lenger den glade energifulle jenta som flyttet inn. Hun ble amper, irritert, og ville helst bare være I fred. Hun kunne glefse og snappe etter deg dersom du gikk forbi og det ikke passet hjemme. Jeg begynte å innse at dette ikke kunne fortsette. De hadde til da ikke noen diagnose, men mest sannsynlig dreide det seg om en kronisk betennelse I tarmen. Å avlive hunden sin er absolutt ikke et lett valg å ta, så vi gjorde et siste forsøk hos veterinæren hvor vi undersøkte henne fra topp til tå. Konklusjonen ble den samme, kronisk betennelse I tarmen. Og valget mitt var klart. Dette skulle hun få slippe. Jeg valgte å si at nok var nok. Jeg kunne ikke med god samvittighet la ville gå rundt med et så sterkt ubehag i kroppen at hun endrer personlighet, bare fordi det ville være trist for meg å gi slipp på henne.

Sov godt lille venn.

Vilja 25 juli 2017 – 1. August 2019

Når turen blir mer slit enn gøy

Igår kveld var første del av passeringskurset hvor samtlige påmeldte hadde meldt inn utfordringer i forhold til utagering i møte med andre hunder på tur. Dette var det eneste jeg visste om deltakerne før kurset startet. Jeg laget derfor et opplegg hvor vi først hadde liten time med teori, før vi hentet hundene og satte teorien ut i praksis.

Hvordan begynner man å jobbe med problemet utagering?

Først må man gjøre en analyse av hele bildet. Her ser man både på hvordan hund og eier opplever situasjonen.
Hvordan vil jeg at både hunden min og meg skal oppleve det å møte andre hunder på tur?
Ut ifra det man finner ut i analysen, må man legge opp et treningsopplegg som er tilpasset hver enkelt ekvipasje.

Alle ekvipasjene jobbet kjempegodt og jeg gleder meg til å se hvor langt de har kommet til neste del av kurset, om en uke!

Her er har de jobbet en stund med passeringer, og de har kunnet nærme seg hverandre i hundens tempo.

BELØNNING – så mye mer enn en godbit

De som har fulgt bloggen min har forhåpentligvis lest at jeg snakker mye om belønning. Husk å belønn, husk å belønn! Men, som en klok dame kommenterte til meg, så sier jeg lite om hvordan man kan belønne og hva belønning er for noe. Det vil jeg herved få rettet opp i! Å forstå belønning er jo det viktigste av alt!! 😀

Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt.

Når hunden vår gjør noe vi liker at den gjør, så belønner vi den for å få den til å forstå at dette vil vi ha mer av. Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt. Det vesentlige her er hundens opplevelse av belønningen, ikke din! Det funker for eksempel dårlig å bruke godbiter av kylling som belønning dersom hunden ikke liker kylling.

For min del, er stemmen min det viktigste verktøyet i belønnings-kassen. Jeg har fysiske begrensninger i forhold til å tilføre Vilja positive opplevelser i form av kos og klapp og fysisk lek, så dette er det mine personlige assistenter som gjør. Så for meg er det avgjørende at hunden min følger stemmen min.

Da Vilja flytta inn hos meg for litt over ett år siden, var hun 1 år og 4 måneder, og stemmen min hadde overhodet ingen betydning for henne. I begynnelsen fulgte hun med på assistentene og ikke på meg, noe som er helt naturlig da det var de som fysisk håndterte henne. For at hun skulle lære seg betydningen av stemmen min, fikk assistentene ikke lov til å prate med henne – det ble min jobb. Så hver gang hun fikk kos, godbit eller de lekte sammen, så hørte hun min stemme. Koseprat når hun fikk kos, skryt og ros når hun fikk godbit, og ivrige lydeffekter ved ivrig lek – jeg betinget handlingene til ulike måter å snakke til henne på.

BRA! – the magic word

For Vilja så er «BRA!» det magiske ordet som får godbiter til å dale og kosen til å flomme over. Hver eneste gang hun gjør noe som er bra/riktig så kommer dette ordet fra meg FØR hun får godbiten. Ordet fungerer som klikket fra en klikker – det utløser noe positivt for Vilja.

Jeg varierer intensiteten i «BRA!» etter hvor vanskelig oppgaven hennes er og etter hvor bra hun utfører den. Det handler også litt om hvordan jeg ønsker hun skal oppfatte situasjonen. Nedenfor her finner du to videoer, og jeg ber deg legge merke til ulikhetene i hvordan jeg sier bra til henne.

Her sier jeg BRA i en rolig tone fordi jeg ikke ønsker at hun skal miste fokus. Dette er en øvelse hun kan godt, og jeg kan dermed forvente litt mer av henne.

Her velger hun å komme når jeg roper på henne, noe jeg belønner opp i skyene fordi jeg ønsker hun skal foretrekke meg hver gang fremfor den spennende omverden.

Det fantastiske med å positivt betinge ordet/stemmen din, er at du alltid har den med deg. Når denne er godt betinga hos hunden trenger du ikke alltid å gi godbit i etterkant, så ikke vær redd for å skryte av hunden selv om du står uten godbit.

Hvordan får jeg hunden min barnevennlig?

Jeg tør nesten ikke tenke på det store antallet med foreldre som i disse dager står midt oppi «det store valpesjokket». Du skulle jo bare være greie med ungene og endelig oppfylle det store ønsket – valp til jul. Og nå står du der og innser at dette blir mye mer jobb for deg enn du hadde sett for deg.

Det skulle jo være koselig å få valp, og det er det også, men denne kosen begynner å koste. Et ukjent antall sko og leker har blitt ødelagt, den tisser fortsatt inne, og du må sove sammen med den om natta. Ikke kan den være alene mens du går på do, og alle ungene har blitt bitt minst 4 ganger hver. Og det er da du stiller deg selv det store spørsmålet: Hvordan får jeg valpen til å bli en barnevennlig hund?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet fra nybakte hundeforeldre. Et annet spørsmål som stadig går igjen er: Hva er den mest barnevennlige hunderasen? Det er ikke rent sjeldent at svaret mitt på disse spørsmålene både overrasker og kanskje også fornærmer en del foreldre. Ja, for svaret mitt er alltid det samme:

Hvor hundevennlig er barnet?

Det høres kanskje rart ut, men ingen hunder går inn for å skade noen med mindre de ikke ser en annen utvei. De vil prøve alt de kan å fortelle deg, barnet, at de finner situasjonen ubehagelig eller smertefull før de går til det skritt at de biter. Likevel, er de fleste som blir bitt av hunder barn. Og som forelder ønsker man å beskytte barna, også mot egen hund.

Beskytter du hunden mot barna, beskytter du barna mot hunden.

Den beste måten å gjøre det på er å lære barna hvordan de skal oppføre seg overfor hunder. Både egne og andres hunder. Respekten mellom hund og barn må være gjensidig. Barna må læres å forstå hundens språk, slik at de kan selv forstå hva hunden liker og ikke liker. Dette er det du som forelder som er ansvarlig for å lære dem. Men, kan du egentlig lese hundens kroppsspråk selv?

Dessverre er det sånn (og jeg tror ikke jeg overdriver) at kun 1 av 8 voksne hundeeiere klarer å lese sin egen hunds kroppsspråk godt nok til å se når hunden opplever situasjoner som ubehagelige, stressende eller smertefulle. Årsaken til dette, tror jeg, er fordi vi har så lett for å menneskliggjøre hundene våre. Vi tolker, ofte ubevisst, hundens kroppsspråk ut ifra et menneskes perspektiv, og ikke hundens. Så ønsker du å beskytte barna, og hunden, så må du lære deg å tenke som en hund.

Tenk Som En Hund

Det var mitt eget ønske om å beskytte tantebarna mine som fikk meg til å skrive boka TENK SOM EN HUND. Den ble til fordi nevøene mine skulle få seg hund, og ønsket seg en hundebok av tanten til jul for 3 år siden. Jeg lette lenge etter en bok som ikke bare inneholdt fakta, men som også var skrevet på en måte som innbød til forståelse, og med den empati. Da jeg ikke fant det jeg lette etter, endte jeg med å skrive bok selv. Og da med mål om å lage en lettlest bok som skulle innby til forståelse av hva en hund egentlig er og hvilke behov den har. Jeg valgte derfor å la hunden selv ha fortellerstemmen i boka, og kunnskapen blir dermed formidlet på en annerledes måte.

Boka tar også opp hvordan man med noen enkle regler kan sørge for at både hund og barn kan føle seg trygge på hverandre.

For ingenting er så godt som å få vokse opp med en firbeint bestevenn!

Boka er å få tak i i de fleste bokhandlere

Lørdag 16. februar holder jeg kurs hvor vi går igjennom blant annet emnet hund og barn, og hundens språk. For mer info se under fanen kurs på toppen av bloggen.

Nyttårsaften – en fest eller et mareritt?

I morgen er det nyttårsaften og for mange hunder den værste dagen i året. Her kommer noen tips til hvordan håndtere frykten og muligens gjøre dagen og kvelden litt bedre for både deg og hunden din.

1. Hold hunden i bånd hele tiden når dere er ute, uansett hvor lydig den er! Det er ikke alle som venter til kl. 24 med å sende opp raketter. Mange hunder blir skremt av plutselige smell når de er på tur, og om de er løse kan de løpe av gårde i full panikk. Jeg har ikke tall på hvor mange leteaksjoner jeg har vært med på i dagene etter nyttår.

2. Sjekk halsbånd og seler – sjekk at ikke hunden kan trekke seg ut av halsbåndet/selen om den skulle få panikk.

3. Slit gjerne ut hunden med en god tur og hjernetrim, gi den gjerne noe godt å tygge på når kvelden kommer. Kan være godt med litt avledning. En mett og sliten hund blir ikke like fort redd. 😉

4. Forvent at hunden din ikke skal bli redd – dine tanker påvirker hunden din mer enn du aner. Blir den redd, så husk å pust! At du er rolig og trygg er det beste. Ikke trøst den, eller syns synd på den, men vær STØTTENDE. La den sitte inntil deg om den føler for det. Sett deg heller ned til den i stedet for å løfte den opp. På denne måten unngår du å gi hunden bekreftelse på at det som skremte den faktisk er farlig.

5. Ikke la hunden være hjemme alene!

6. Om hunden vil gå å gjemme seg, så la den få lov til det. Gjerne i ett rom uten vinduer, f.eks bad/gang/kjeller, og sett gjerne på tv eller musikk litt høyt.

7. Om du har valp så kan jeg si med en gang at nyttårsaften er ikke en aften for å drive sosialiseringstrening! Ikke ta med valpen ut for å se på rakettene!

8. Om valpen bare er nysgjerrig på rakettene, så la den se på dem i vinduet. Gi den gjerne godbit når det smeller og blinker, slik at du forsterker dette til noe positivt.

Da vil jeg bare få si TAKK FOR DET GAMLE, OG GODT NYTT ÅR!!!