Hvordan forebygge, håndtere, stress hos hunden.

HVA trigger stresset?

Det er viktig å finne ut hva det er som trigger stresset hos hunden, og på hvilken måte den stresser. Blir hunden redd eller oppspilt/overgira? Overdreven glede er også stress!

2) Hvordan har jeg som eier det når hunden min stresser? Det er fryktelig lett for oss eiere å bli stressa og oppkava når hunden stresser, så det å ta kontroll over egne følelser i situasjonen er viktig. HUSK Å PUST! Det vil være vanskelig å hjelpe hunden med å håndtere stresset om man selv står der med høy puls og er full av adrenalin.

3) Astand er din beste venn!For å hjelpe hunden din til å mestre det som stresser den, er det 3 ting som er veldig viktige:

At stresset ikke blir for intenst. Hold en avstand til stresstriggeren som gjør at hunden mestrer situasjonen.
Utsett hunden for stresset kun over kort tid!
Unngå at hunden utsettes for situasjonen for ofte. F.eks: Dersom du har en hund som stresser mye i hundeparken, skal du ikke gå i hundeparken hver dag.

4) Ro-treningDet er viktig at hunden får nok ordentlig hvile mellom slagene. De fleste hunder må faktisk lære å slappe av. Om du tenker at hunden legger seg når den er trøtt, så kan jeg si med en gang at da får den alt for lite søvn. Det blir som å forvente at et barn på 3 år vet best selv når det trenger søvn. De færreste småbarn vil legge seg, de kan jo gå glipp av noe. Sånn er hundene også.

Vilja har her fått løpe rundt på stranden og skikkelig kost seg. Hun var derfor ikke helt innstilt på å sitte modell for feriefotografen og må jobbe litt for å roe seg ned, derav gjespet og smilet. Etter bildet ble tatt fikk hun løpe videre.

Når hunden blir syk

Er det noe jeg virkelig ikke liker, så er det når pelsbarna blir syke. De kan jo ikke fortelle hva som er galt eller hvor det gjør vondt, noe som kan gjøre livet som hundemamma frustrerende til tider.

Her i huset har frustrasjonen periodevis skutt i taket i løpet av det siste året. Mange av dere har lurt på hvordan sykdommen til Vilja har artet seg og hva som er gjort for å finne ut av det. Tusen takk til dere for gode tanker og koselige meldinger!

Vilja ble omplassert til meg for 1,5 år siden, og noen måneder etterpå startet de første harmløse symptomene. Hun kastet opp. Det var ikke sånn vanlig oppkast som man har ved omgangssyke eller lignende, hvor alt hun spiste kom opp igjen, men hvor hun kastet opp en gang eller to og det var kun gul/hvitt skum som kom opp. Det var ikke hver dag og hun virket ikke affisert av det på noen måte ellers. Jeg tenkte derfor at dette er en naturlig reaksjon etter påkjenningen med å flytte, og at det nok ville gå seg til etter hvert. Vi tok det rolig de første månedene sammen, og hadde fokus på å bli kjent og bygge tillit og trygghet for Vilja.

Vilja første dag hos meg. Litt småstressa og forvirra.

Etter hvert kastet hun opp oftere og i perioder gikk det også utover allmenntilstanden hennes. Veterinær ble kontaktet og vi prøvde forskjellige ting. Vi har vært gjennom flere ulike typer spesialfor for sarte mager, og alle ser ut til å hjelpe i begynnelsen. Så starter problemene opp igjen…

Utpå våren ifjor gikk Vilja på en 6 ukes kur med Omeprazol – en medisin som demper produksjonen av magesyre. Dette gjorde susen og frøkna var glad og frisk i et par måneder. På sommeren fikk hun vanlig omgangssyke, men denne ble hun frisk fra på lik linje med andre hunder. Men, det gikk kanskje en måneds tid så var det på an igjen med oppkast av magesyre, og nå var både avføring og allmenntilstand påvirket også.

Vilja var ikke nødvendigvis dårlig hver dag, men hun fikk perioder som var dårlige. Og disse ble etterhvert oftere og mer intense utover høsten 2018. Da atferden hennes også endret seg mye denne høsten fant vi ut det var på høy tid med en full utredning. Vilja gikk fra å være glad, rolig og velbalansert til å være lydvar, sensitiv og irritabel. Hun orket ingenting, hadde dårlig fokus og var tydelig påvirket av smerter.

Vi testet:

avføringsprøver – fine
blodprøver – fine
røntgen – fine
gastroskopi – fine
allergi – ekstremt store utslag på alt av mat

Vi har prøvd alt som vanligvis virker på hunder med mage- og tarmproblemer, men ingenting fungerer på Vilja. Selv ikke det ekstreme allergiforet hun skulle tåle har hjulpet. Ifølge spesialisten vi har vært hos kan ikke allergitesten stoles på da denne vil slå ut uansett på en hund som ikke er i form når testen tas. Ergo, vi er tilbake til utgangspunktet.

Pr idag går Vilja på en 6 ukers kur med Omeprazol og Antepsin, som skal gjøre henne mindre kvalm og dempe magesmertene. Det virker sånn halvveis….

Vi skal også teste ut om hjemmelaget naturlig rå mat kan gjøre den store susen. Jeg vil skrive et nytt innlegg om det snarlig.

Hunder med vondt i magen sover i de merkeligste stillinger.

Når avstand er din beste venn

I går kveld var det tid for del 2 av passeringskurset. Den første kvelden (en uke siden) brukte vi en del tid på teori for å gi deltakerne en forståelse for HVORFOR vi trener som vi gjør. Vi jobbet også med motbetinging og trente på timingen av denne. Motbetinging går kort forklart ut på å lære hunden en ny (positiv) assosiasjon til noe den opplever som negativt/ubehagelig. F.eks å møte annen hund på tur.

I en hver situasjon hvor hunden din reagerer med en eller annen form for stress, vil alltid avstand være din beste venn. All utagering, enten den skyldes iver eller frykt, kommer fra stress hos hunden. Akkurat som med oss mennesker, blir hunden også stressa når den befinner seg i en situasjon den ikke opplever å mestre. Her må vi huske at det er hundens opplevelse av situasjonen som er det essensielle, ikke hvordan du som eier/fører opplever den. Følg med på hundens signaler, kroppsspråk, og hold en avstand som hunden er komfortabel med.

Finn den avstanden som hunden er komfortabel med. Ved tegn til stress, øk avstanden!

Gjengen på kurset hadde helt klart gjort hjemmeleksa si siden første kvelden og øvd masse på motbetinging, for både hunder og eiere viste betydelig økt mestring av nye situasjoner bare på en uke!! BRA JOBBA!!

Vi økte vanskelighetsgraden et hakk og gikk over til å øve på å gå sammen to og to. Denne treningen foregikk i en stor skolegård, da det var essensielt at ekvipasjene også her hadde mulighet for å holde den avstanden som hundene var komfortable med. Eierne fikk her god trening i å lese hundens signaler og justere avstanden deretter.

Legg merke til hvordan eierne her har hundene på hver sin ytterside. Dvs, eierne går mellom. På denne måten viser de hundene at «jeg beskytter deg, og jeg tar ansvar for deg i denne situasjonen».

Eierne går mellom hundene for å vise hundene at det er de som har ansvaret i situasjonen.
Hunden skal slippe å føle på et slikt ansvar.

Når turen blir mer slit enn gøy

Igår kveld var første del av passeringskurset hvor samtlige påmeldte hadde meldt inn utfordringer i forhold til utagering i møte med andre hunder på tur. Dette var det eneste jeg visste om deltakerne før kurset startet. Jeg laget derfor et opplegg hvor vi først hadde liten time med teori, før vi hentet hundene og satte teorien ut i praksis.

Hvordan begynner man å jobbe med problemet utagering?

Først må man gjøre en analyse av hele bildet. Her ser man både på hvordan hund og eier opplever situasjonen.
Hvordan vil jeg at både hunden min og meg skal oppleve det å møte andre hunder på tur?
Ut ifra det man finner ut i analysen, må man legge opp et treningsopplegg som er tilpasset hver enkelt ekvipasje.

Alle ekvipasjene jobbet kjempegodt og jeg gleder meg til å se hvor langt de har kommet til neste del av kurset, om en uke!

Her er har de jobbet en stund med passeringer, og de har kunnet nærme seg hverandre i hundens tempo.

Heit som en trykk-koker

Vilja bare ELSKER å trene, og det er noe jeg virkelig liker ved henne. Gi henne en arbeidsoppgave og hun nærmest stråler av glede mens halen går som en propell. Men, all denne iveren og gleden gjør at det rett som det er går ei kule varmt, og trykk-kokeren koker over. Vilja blir rett og slett så gira at det koker over oppi topp-lokket, og fokuset forsvinner med dampen ut ørene på henne.

For meg som har et mål om en vakker dag å konkurrere med henne innen lydighet, så vil jeg veldig gjerne ha iveren og intensiteten. Samtidig er det viktig at hun klarer å holde fokus og konsentrasjonen oppe, uten å bikke over i stress.

Dette er noe jeg hele tiden må være obs på hver trening. For oss går det sjelden til aldri en hel dag uten at vi har en treningsøkt. Øktene er ikke nødvendigvis så lange, men de er der hver dag. Om jeg ikke tar hensyn til hennes stressnivå, vil jeg risikere å få en hund som er stressa hver eneste trening – ergo, hver eneste dag. Og det kan umulig være særlig heldig for henne. For selv om positivt stress er bra og nødvendig for å holde fokus, så går det over i negativt stress idet trykk-kokeren koker over. Og negativt stress vil vi ikke ha.

I konkurranse-lydigheten er det mange øvelser med avstandskommandering, og for å lettere trene på disse har jeg fått meg en Manners Minder (se bilde under). Det er en godbit-maskin som styres med en fjernkontroll. Så når jeg trykker på fjernkontrollen så triller den ut godbiter. Dette gjør at jeg kan plassere den der jeg ønsker at hun skal motta belønningen. Du kan tro den er populær hos Vilja!

Utfordringen med å bruke Manners Minder er at Vilja lett koker over. Hun er en lett antennelig hund i utgangspunktet, så her må jeg virkelig jobbe med meg selv for at i det minste en av oss beholder roen. Det er nemlig fryktelig fort gjort å bli masete i forsøk på å nå inn til henne når bikker over, og dermed stresser man seg opp selv også.

Hver gang jeg merker at hun er i ferd med å bli for intens stopper jeg øvelsen, og gir henne tid til å roe seg ned. På bildet her øver vi på å slappe av i nærheten av godbit-maskinen. Wish us luck!

For ein herlig gjeng!

Jeg må få skryte litt av den herlige gjengen på Treningsgruppa. En gode gjeng med engasjerte eiere og sjarmerende hunder. Her er det hunder i alle raser og størrelser, og alle stiller med ulikt utgangspunkt for trening.

Noe av det som går igjen på treningskveldene, er øvelser som styrker forholdet mellom hund og eier. Målet med denne typen trening er å bygge opp hundens tillit til eier, og hundens opplevelse av være trygg i situasjoner som for den er utfordrende.

Hunder er som oss mennesker, de er enkeltindivider med hver sine personligheter og medfødte egenskaper. De vil, selv om de er av samme rase, oppleve verden forskjellig og vi må lære oss å kjenne hvordan den enkelte hund fungerer, og hvilke behov den har.

Her trenes det på passering og kontakt. Avstanden mellom hundene er større enn på bildet

Passering og møter med andre hunder på tur er noe veldig mange eiere finner trøblete. Hunden utagerer i en eller annen form og turene kan fort bli slitsomme. Ved å lære noen teknikker for hvordan løse slike situasjoner, og få øvd på dem i trygge rammer, vil mestringen etterhvert komme. Og mestrer man det på trening, er det lettere å overføre mestringen til turene i hverdagen.

Kveldene avsluttes alltid med ro-trening.

Treningsgruppa avsluttes alltid med ro-trening. Jeg tror så godt som 99% av alle hunder må lære seg å slappe av. Det er ikke sånn at de legger seg når de er trøtte. Mange mennesker, og dermed også hunder, sliter med stress i hverdagen. Vårt stress påvirker hundene mer enn vi aner, så det er viktig å lære dem at det er lov å slappe av. Det å kunne slappe av i alle mulige situasjoner og sammen med andre hunder, vil redusere stress og dermed også en del problematferd.

Har du lyst til å være med oss på trening? 🙂 Trykk deg inn på «TRENINGSGRUPPA» øverst i menyen og meld deg på. Du er hjertelig velkommen!

Time(ing) is of the essence

Enten man trener hunden sin aktivt innen en hundesport, eller bare vil ha en veloppdragen familiehund, så gjelder de samme prinsippene for læring. Å lære en valp hva den har lov til, og ikke lov til, kan av og til føles som en umulig oppgave. Som regel gjelder det å smøre seg godt inn med tålmodighet, og ikke minst: HA FOKUS PÅ DET DU ØNSKER DEG!

Vi har så lett for å henge oss opp i alt hunden gjør galt eller feil i stedet for å legge merke til alt hunden gjør riktig. For eksempel: Hunden har lagt seg i sofaen, men den har ikke lov til å være der. De fleste av oss vil være raske med å få den ned derfra. MEN, de fleste av oss glemmer å si «BRA!» til hunden når den så går ned fra sofaen. Dersom vi har fokus på det hunden gjør riktig i denne situasjonen, så lærer hunden lettere hva du ønsker av den. Ikke bare at «mor er sur idag».

Jeg vil herved slå et slag for ordet «BRA!»

Å treffe med timingen har alt å si for om hunden vil forstå at den gjorde riktig. Det er veldig viktig i all hundeoppdragelse at vi roser, skryter, belønner til rett tid. Ved å bomme på timingen risikerer du faktisk å lære hunden akkurat det du ikke ønsker den skal gjøre i stedet, og det er utrolig kjedelig.

Det gjelder om å være rask. De lærde sier at dersom hunden skal forstå hva den belønnes for, så må belønningen skje innen 5 sekunder etter hunden har utført sin atferd. Ergo, du har 5 sekunder på deg.

Velg deg et ord som er kort, positivt ladet og som føles naturlig for deg å si høyt med innlevelse. Mitt ord er BRA!!!

DU, og din entusiasme, er nettopp den beste belønning hunden din kan få. Godbitene blir egentlig bare en bonus. Dette forutsetter at du har betinget ordet ditt med noe som for hunden oppleves positivt. F.eks. for Vilja er BRA = godbit. For å lære henne denne betydningen var jeg nøye med å si BRA! hver eneste gang hun skulle få en godbit som belønning. Nå er dette så innprenta hos henne at jeg ikke alltid trenger å gi godbit, men et BRA! fra meg gjør henne superstolt av seg selv.

Ved å ha et slikt skryte-ord, kjøper jeg meg også tid. Tid til å fiske godbiten opp av lommen på trening, fordi munnen min har jeg jo med meg alltid. Og det blir lettere å få timet skryten innenfor de 5 sekundene.

I videoen her ber jeg Vilja om å «touche» den blå fitpaw-beinet med begge frambeina. Legg merke til hvordan det er ordet BRA som utløser at hun henter godbiten i hånda mi.

BELØNNING – så mye mer enn en godbit

De som har fulgt bloggen min har forhåpentligvis lest at jeg snakker mye om belønning. Husk å belønn, husk å belønn! Men, som en klok dame kommenterte til meg, så sier jeg lite om hvordan man kan belønne og hva belønning er for noe. Det vil jeg herved få rettet opp i! Å forstå belønning er jo det viktigste av alt!! 😀

Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt.

Når hunden vår gjør noe vi liker at den gjør, så belønner vi den for å få den til å forstå at dette vil vi ha mer av. Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt. Det vesentlige her er hundens opplevelse av belønningen, ikke din! Det funker for eksempel dårlig å bruke godbiter av kylling som belønning dersom hunden ikke liker kylling.

For min del, er stemmen min det viktigste verktøyet i belønnings-kassen. Jeg har fysiske begrensninger i forhold til å tilføre Vilja positive opplevelser i form av kos og klapp og fysisk lek, så dette er det mine personlige assistenter som gjør. Så for meg er det avgjørende at hunden min følger stemmen min.

Da Vilja flytta inn hos meg for litt over ett år siden, var hun 1 år og 4 måneder, og stemmen min hadde overhodet ingen betydning for henne. I begynnelsen fulgte hun med på assistentene og ikke på meg, noe som er helt naturlig da det var de som fysisk håndterte henne. For at hun skulle lære seg betydningen av stemmen min, fikk assistentene ikke lov til å prate med henne – det ble min jobb. Så hver gang hun fikk kos, godbit eller de lekte sammen, så hørte hun min stemme. Koseprat når hun fikk kos, skryt og ros når hun fikk godbit, og ivrige lydeffekter ved ivrig lek – jeg betinget handlingene til ulike måter å snakke til henne på.

BRA! – the magic word

For Vilja så er «BRA!» det magiske ordet som får godbiter til å dale og kosen til å flomme over. Hver eneste gang hun gjør noe som er bra/riktig så kommer dette ordet fra meg FØR hun får godbiten. Ordet fungerer som klikket fra en klikker – det utløser noe positivt for Vilja.

Jeg varierer intensiteten i «BRA!» etter hvor vanskelig oppgaven hennes er og etter hvor bra hun utfører den. Det handler også litt om hvordan jeg ønsker hun skal oppfatte situasjonen. Nedenfor her finner du to videoer, og jeg ber deg legge merke til ulikhetene i hvordan jeg sier bra til henne.

Her sier jeg BRA i en rolig tone fordi jeg ikke ønsker at hun skal miste fokus. Dette er en øvelse hun kan godt, og jeg kan dermed forvente litt mer av henne.

Her velger hun å komme når jeg roper på henne, noe jeg belønner opp i skyene fordi jeg ønsker hun skal foretrekke meg hver gang fremfor den spennende omverden.

Det fantastiske med å positivt betinge ordet/stemmen din, er at du alltid har den med deg. Når denne er godt betinga hos hunden trenger du ikke alltid å gi godbit i etterkant, så ikke vær redd for å skryte av hunden selv om du står uten godbit.

En god innkalling = frihet til hunden

Det er ikke mye som slår gleden av å se Vilja sette avgårde i full firsprang bortover marka idet båndet kobles av. Det er nesten som jeg kan høre henne synge: «FREEEEDOM!».

For å kunne gi henne denne friheten er det vesentlig at hun kommer når jeg roper. Lyer hun ikke, får hun ikke gå løs.

Å få hunden til å foretrekke DEG fremfor alt det andre spennende i omgivelsene er krevende trening, men jeg er overbevist om at de aller fleste kan få dette til med god trening. Her kommer en liste over det du trenger for å trene inn en god innkalling.

En stor dose tålmodighet
En god plan for treningen – hvem, hva og hvordan
EKSTRA GODE godbiter
Ei kjekk leke
Langline, 15 m.

Det hele starter med kontakt

Jeg belønner Vilja hver gang hun tar kontakt med meg, spesielt når vi er ute på tur. Det betyr ikke at hun får godbit hver gang, men litt godprat og skryt.

Anbefaler å gå tur med hunden UTEN musikk på ørene. Gidder ikke du være med hunden, kan du heller ikke forvente at den skal gidde være med deg.

Øv på at hunden skal komme når du roper inne hjemme, og den skal komme helt bort til deg. Belønn, skryt og ros! 😀

Du må begynne enkelt. Bruk et vanlig leiebånd og la hunden bevege seg i hele båndets lengde. Hold lett i båndet uten å dra. Si navnet på hunden, og beveg deg bakover. Ved å bevege deg bakover, vekk ifra hunden, inviterer du den til deg. Endre retning og hastighet. Du må være klovn.

Si hundens navn 1 gang! Vi eiere har en tendens til å mase på hundene våre. Hunden hører deg første gangen, men om den velger å bry seg er noe annet. Belønn den så snart den tar kontakt – ser på deg.

Når dere mestrer dette med kort bånd, og i alle mulige situasjoner, er dere klare for å øke avstanden. Du kan da gå over til å bruke langline. Selv om linen er på 10-15 meter, trenger du ikke la hunden få alle metrene på en gang.

Øk avstanden etter hvert som dere sammen mestrer situasjonene, og du blir trygg på at hunden lystrer.

Du må forvente tilbakesteg. Slik er det å oppdra hunder. Det er to skritt frem og ett tilbake.

Løp aldri etter hunden! Da vil den enten tro at dere leker eller den blir redd deg, og du oppnår det stikk motsatte av det du ønsker. Løp heller fra den. 😉

Om du har spørsmål eller vanskeligheter med å få hunden til å komme, så legg gjerne igjen en kommentar!

Når hunden velger deg framfor sine hundekompiser, da har du virkelig en god innkalling.

Den stille kommunikasjonen

I går var jeg på et fantastisk foredrag på Sola Hundesenter om den indre stille kommunikasjonen som foregår mellom mennesker og dyr.

Foredraget ble holdt av en dame jeg har lært utrolig mye av, da jeg har deltatt på flere av hennes kurs opp igjennom årene. Hun heter Deborah Borgen og er grunnlegger av Unique Mind ESP, hvor hun sammen med sine kollegaer kurser mennesker i hvordan bruke hjernen sin på en bedre måte.

Denne kvelden prater Deborah om hvordan vi hundeeiere påvirker hundene våre ved det vi ubevisst kommuniserer via noe hun kaller stille kommunikasjon. Det vil si, det er ikke en verbal kommunikasjon og heller ikke kroppsspråket vårt. Det er den indre utstrålingen vår som avslører hvordan vi egentlig opplever hverdagen og oss selv.

For eksempel hvordan vi prater til oss selv (vår indre dialog). Vi mennesker er utrolig gode til å prate oss selv ned. Hvor snill er du når du prater med deg selv? Denne negative dialogen, tankene, oppfatter hundene selv om ikke et eneste ord uttales høyt. Du kan kanskje merke at hunden blir urolig rundt deg.

Et annet eksempel er når vi stresser inni oss. Dvs, ikke stress som i at vi løper rundt, men stresset av alle tankene som hele tiden raser i hodet. Selv om du ligger på sofaen, helt stille, så ville hunden din merke stresset fra tankene dine.

Hva er det så som gjør at hundene kan sanse dette?

Deborah forklarer dette med instinktet, og bruken av sine indre sanser. Vi har også indre sanser, men vi er dessverre ikke trent opp til å stole på dem. Indre sanser kan forstås som magefølelse, intuisjon og indre bilder.

Dersom vi hundeeiere lærer oss å bevisst bruke våre indre sanser i kommunikasjonen med hundene våre vil vi få en mye bedre forståelse og samarbeid med vår kjære firbeinte venn.

Deborah forklarer at vi kan hjelpe hundene våre til å få det bedre, og leve et liv med mindre stress, dersom vi lærer oss å ta kontroll over tankene våre. Lære oss teknikker for å mestre de utfordringene hverdagen byr på med en indre ro og trygghet.

Unique Mind holder helgekurs I bevissthetstrening over hele landet. Og jeg vil anbefale disse kursene til dere alle sammen. Du kan lese mer om kursene her: www.uniquemindesp.com

Selv kan jeg si at jeg aldri ville hatt den kjemien med min hund, Vilja, om det ikke var for at jeg har lært meg disse tingene. Jeg stoler på de følelsene, tankene, jeg får når jeg samarbeider med henne. Og det er fantastisk å kunne gå på lydighetstrening, hvor det ofte koker rundt oss i hallen, men likevel stå stødig i min ro og være den tryggheten hunden trenger for å klare fokusere på oppgavene.

Så jeg har bare en ting å si: KOM DEG PÅ KURS, DU KOMMER ALDRI TIL Å ANGRE.