Heit som en trykk-koker

Vilja bare ELSKER å trene, og det er noe jeg virkelig liker ved henne. Gi henne en arbeidsoppgave og hun nærmest stråler av glede mens halen går som en propell. Men, all denne iveren og gleden gjør at det rett som det er går ei kule varmt, og trykk-kokeren koker over. Vilja blir rett og slett så gira at det koker over oppi topp-lokket, og fokuset forsvinner med dampen ut ørene på henne.

For meg som har et mål om en vakker dag å konkurrere med henne innen lydighet, så vil jeg veldig gjerne ha iveren og intensiteten. Samtidig er det viktig at hun klarer å holde fokus og konsentrasjonen oppe, uten å bikke over i stress.

Dette er noe jeg hele tiden må være obs på hver trening. For oss går det sjelden til aldri en hel dag uten at vi har en treningsøkt. Øktene er ikke nødvendigvis så lange, men de er der hver dag. Om jeg ikke tar hensyn til hennes stressnivå, vil jeg risikere å få en hund som er stressa hver eneste trening – ergo, hver eneste dag. Og det kan umulig være særlig heldig for henne. For selv om positivt stress er bra og nødvendig for å holde fokus, så går det over i negativt stress idet trykk-kokeren koker over. Og negativt stress vil vi ikke ha.

I konkurranse-lydigheten er det mange øvelser med avstandskommandering, og for å lettere trene på disse har jeg fått meg en Manners Minder (se bilde under). Det er en godbit-maskin som styres med en fjernkontroll. Så når jeg trykker på fjernkontrollen så triller den ut godbiter. Dette gjør at jeg kan plassere den der jeg ønsker at hun skal motta belønningen. Du kan tro den er populær hos Vilja!

Utfordringen med å bruke Manners Minder er at Vilja lett koker over. Hun er en lett antennelig hund i utgangspunktet, så her må jeg virkelig jobbe med meg selv for at i det minste en av oss beholder roen. Det er nemlig fryktelig fort gjort å bli masete i forsøk på å nå inn til henne når bikker over, og dermed stresser man seg opp selv også.

Hver gang jeg merker at hun er i ferd med å bli for intens stopper jeg øvelsen, og gir henne tid til å roe seg ned. På bildet her øver vi på å slappe av i nærheten av godbit-maskinen. Wish us luck!

For ein herlig gjeng!

Jeg må få skryte litt av den herlige gjengen på Treningsgruppa. En gode gjeng med engasjerte eiere og sjarmerende hunder. Her er det hunder i alle raser og størrelser, og alle stiller med ulikt utgangspunkt for trening.

Noe av det som går igjen på treningskveldene, er øvelser som styrker forholdet mellom hund og eier. Målet med denne typen trening er å bygge opp hundens tillit til eier, og hundens opplevelse av være trygg i situasjoner som for den er utfordrende.

Hunder er som oss mennesker, de er enkeltindivider med hver sine personligheter og medfødte egenskaper. De vil, selv om de er av samme rase, oppleve verden forskjellig og vi må lære oss å kjenne hvordan den enkelte hund fungerer, og hvilke behov den har.

Her trenes det på passering og kontakt. Avstanden mellom hundene er større enn på bildet

Passering og møter med andre hunder på tur er noe veldig mange eiere finner trøblete. Hunden utagerer i en eller annen form og turene kan fort bli slitsomme. Ved å lære noen teknikker for hvordan løse slike situasjoner, og få øvd på dem i trygge rammer, vil mestringen etterhvert komme. Og mestrer man det på trening, er det lettere å overføre mestringen til turene i hverdagen.

Kveldene avsluttes alltid med ro-trening.

Treningsgruppa avsluttes alltid med ro-trening. Jeg tror så godt som 99% av alle hunder må lære seg å slappe av. Det er ikke sånn at de legger seg når de er trøtte. Mange mennesker, og dermed også hunder, sliter med stress i hverdagen. Vårt stress påvirker hundene mer enn vi aner, så det er viktig å lære dem at det er lov å slappe av. Det å kunne slappe av i alle mulige situasjoner og sammen med andre hunder, vil redusere stress og dermed også en del problematferd.

Har du lyst til å være med oss på trening? 🙂 Trykk deg inn på «TRENINGSGRUPPA» øverst i menyen og meld deg på. Du er hjertelig velkommen!

Time(ing) is of the essence

Enten man trener hunden sin aktivt innen en hundesport, eller bare vil ha en veloppdragen familiehund, så gjelder de samme prinsippene for læring. Å lære en valp hva den har lov til, og ikke lov til, kan av og til føles som en umulig oppgave. Som regel gjelder det å smøre seg godt inn med tålmodighet, og ikke minst: HA FOKUS PÅ DET DU ØNSKER DEG!

Vi har så lett for å henge oss opp i alt hunden gjør galt eller feil i stedet for å legge merke til alt hunden gjør riktig. For eksempel: Hunden har lagt seg i sofaen, men den har ikke lov til å være der. De fleste av oss vil være raske med å få den ned derfra. MEN, de fleste av oss glemmer å si «BRA!» til hunden når den så går ned fra sofaen. Dersom vi har fokus på det hunden gjør riktig i denne situasjonen, så lærer hunden lettere hva du ønsker av den. Ikke bare at «mor er sur idag».

Jeg vil herved slå et slag for ordet «BRA!»

Å treffe med timingen har alt å si for om hunden vil forstå at den gjorde riktig. Det er veldig viktig i all hundeoppdragelse at vi roser, skryter, belønner til rett tid. Ved å bomme på timingen risikerer du faktisk å lære hunden akkurat det du ikke ønsker den skal gjøre i stedet, og det er utrolig kjedelig.

Det gjelder om å være rask. De lærde sier at dersom hunden skal forstå hva den belønnes for, så må belønningen skje innen 5 sekunder etter hunden har utført sin atferd. Ergo, du har 5 sekunder på deg.

Velg deg et ord som er kort, positivt ladet og som føles naturlig for deg å si høyt med innlevelse. Mitt ord er BRA!!! 

DU, og din entusiasme, er nettopp den beste belønning hunden din kan få. Godbitene blir egentlig bare en bonus. Dette forutsetter at du har betinget ordet ditt med noe som for hunden oppleves positivt. F.eks. for Vilja er BRA = godbit. For å lære henne denne betydningen var jeg nøye med å si BRA! hver eneste gang hun skulle få en godbit som belønning. Nå er dette så innprenta hos henne at jeg ikke alltid trenger å gi godbit, men et BRA! fra meg gjør henne superstolt av seg selv.

Ved å ha et slikt skryte-ord, kjøper jeg meg også tid. Tid til å fiske godbiten opp av lommen på trening, fordi munnen min har jeg jo med meg alltid. Og det blir lettere å få timet skryten innenfor de 5 sekundene.

I videoen her ber jeg Vilja om å «touche» den blå fitpaw-beinet med begge frambeina. Legg merke til hvordan det er ordet BRA som utløser at hun henter godbiten i hånda mi.

BELØNNING – så mye mer enn en godbit

De som har fulgt bloggen min har forhåpentligvis lest at jeg snakker mye om belønning. Husk å belønn, husk å belønn! Men, som en klok dame kommenterte til meg, så sier jeg lite om hvordan man kan belønne og hva belønning er for noe. Det vil jeg herved få rettet opp i! Å forstå belønning er jo det viktigste av alt!! 😀

Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt.

Når hunden vår gjør noe vi liker at den gjør, så belønner vi den for å få den til å forstå at dette vil vi ha mer av. Å belønne vil si å tilføre hunden noe som for den oppleves som positivt. Det vesentlige her er hundens opplevelse av belønningen, ikke din! Det funker for eksempel dårlig å bruke godbiter av kylling som belønning dersom hunden ikke liker kylling.

For min del, er stemmen min det viktigste verktøyet i belønnings-kassen. Jeg har fysiske begrensninger i forhold til å tilføre Vilja positive opplevelser i form av kos og klapp og fysisk lek, så dette er det mine personlige assistenter som gjør. Så for meg er det avgjørende at hunden min følger stemmen min.

Da Vilja flytta inn hos meg for litt over ett år siden, var hun 1 år og 4 måneder, og stemmen min hadde overhodet ingen betydning for henne. I begynnelsen fulgte hun med på assistentene og ikke på meg, noe som er helt naturlig da det var de som fysisk håndterte henne. For at hun skulle lære seg betydningen av stemmen min, fikk assistentene ikke lov til å prate med henne – det ble min jobb. Så hver gang hun fikk kos, godbit eller de lekte sammen, så hørte hun min stemme. Koseprat når hun fikk kos, skryt og ros når hun fikk godbit, og ivrige lydeffekter ved ivrig lek – jeg betinget handlingene til ulike måter å snakke til henne på.

BRA! – the magic word

For Vilja så er «BRA!» det magiske ordet som får godbiter til å dale og kosen til å flomme over. Hver eneste gang hun gjør noe som er bra/riktig så kommer dette ordet fra meg FØR hun får godbiten. Ordet fungerer som klikket fra en klikker – det utløser noe positivt for Vilja.

Jeg varierer intensiteten i «BRA!» etter hvor vanskelig oppgaven hennes er og etter hvor bra hun utfører den. Det handler også litt om hvordan jeg ønsker hun skal oppfatte situasjonen. Nedenfor her finner du to videoer, og jeg ber deg legge merke til ulikhetene i hvordan jeg sier bra til henne.

Her sier jeg BRA i en rolig tone fordi jeg ikke ønsker at hun skal miste fokus. Dette er en øvelse hun kan godt, og jeg kan dermed forvente litt mer av henne.
Her velger hun å komme når jeg roper på henne, noe jeg belønner opp i skyene fordi jeg ønsker hun skal foretrekke meg hver gang fremfor den spennende omverden.

Det fantastiske med å positivt betinge ordet/stemmen din, er at du alltid har den med deg. Når denne er godt betinga hos hunden trenger du ikke alltid å gi godbit i etterkant, så ikke vær redd for å skryte av hunden selv om du står uten godbit.

En god innkalling = frihet til hunden

Det er ikke mye som slår gleden av å se Vilja sette avgårde i full firsprang bortover marka idet båndet kobles av. Det er nesten som jeg kan høre henne synge: «FREEEEDOM!».

For å kunne gi henne denne friheten er det vesentlig at hun kommer når jeg roper. Lyer hun ikke, får hun ikke gå løs.

Å få hunden til å foretrekke DEG fremfor alt det andre spennende i omgivelsene er krevende trening, men jeg er overbevist om at de aller fleste kan få dette til med god trening. Her kommer en liste over det du trenger for å trene inn en god innkalling.

  • En stor dose tålmodighet
  • En god plan for treningen – hvem, hva og hvordan
  • EKSTRA GODE godbiter
  • Ei kjekk leke
  • Langline, 15 m.

Det hele starter med kontakt

Jeg belønner Vilja hver gang hun tar kontakt med meg, spesielt når vi er ute på tur. Det betyr ikke at hun får godbit hver gang, men litt godprat og skryt.

Anbefaler å gå tur med hunden UTEN musikk på ørene. Gidder ikke du være med hunden, kan du heller ikke forvente at den skal gidde være med deg.

Øv på at hunden skal komme når du roper inne hjemme, og den skal komme helt bort til deg. Belønn, skryt og ros! 😀

Du må begynne enkelt. Bruk et vanlig leiebånd og la hunden bevege seg i hele båndets lengde. Hold lett i båndet uten å dra. Si navnet på hunden, og beveg deg bakover. Ved å bevege deg bakover, vekk ifra hunden, inviterer du den til deg. Endre retning og hastighet. Du må være klovn.

Si hundens navn 1 gang! Vi eiere har en tendens til å mase på hundene våre. Hunden hører deg første gangen, men om den velger å bry seg er noe annet. Belønn den så snart den tar kontakt – ser på deg.

Når dere mestrer dette med kort bånd, og i alle mulige situasjoner, er dere klare for å øke avstanden. Du kan da gå over til å bruke langline. Selv om linen er på 10-15 meter, trenger du ikke la hunden få alle metrene på en gang.

Øk avstanden etter hvert som dere sammen mestrer situasjonene, og du blir trygg på at hunden lystrer.

Du må forvente tilbakesteg. Slik er det å oppdra hunder. Det er to skritt frem og ett tilbake.

Løp aldri etter hunden! Da vil den enten tro at dere leker eller den blir redd deg, og du oppnår det stikk motsatte av det du ønsker. Løp heller fra den. 😉

Om du har spørsmål eller vanskeligheter med å få hunden til å komme, så legg gjerne igjen en kommentar!

Når hunden velger deg framfor sine hundekompiser, da har du virkelig en god innkalling.

Den stille kommunikasjonen

I går var jeg på et fantastisk foredrag på Sola Hundesenter om den indre stille kommunikasjonen som foregår mellom mennesker og dyr.

Foredraget ble holdt av en dame jeg har lært utrolig mye av, da jeg har deltatt på flere av hennes kurs opp igjennom årene. Hun heter Deborah Borgen og er grunnlegger av Unique Mind ESP, hvor hun sammen med sine kollegaer kurser mennesker i hvordan bruke hjernen sin på en bedre måte.

Denne kvelden prater Deborah om hvordan vi hundeeiere påvirker hundene våre ved det vi ubevisst kommuniserer via noe hun kaller stille kommunikasjon. Det vil si, det er ikke en verbal kommunikasjon og heller ikke kroppsspråket vårt. Det er den indre utstrålingen vår som avslører hvordan vi egentlig opplever hverdagen og oss selv.

For eksempel hvordan vi prater til oss selv (vår indre dialog). Vi mennesker er utrolig gode til å prate oss selv ned. Hvor snill er du når du prater med deg selv? Denne negative dialogen, tankene, oppfatter hundene selv om ikke et eneste ord uttales høyt. Du kan kanskje merke at hunden blir urolig rundt deg.

Et annet eksempel er når vi stresser inni oss. Dvs, ikke stress som i at vi løper rundt, men stresset av alle tankene som hele tiden raser i hodet. Selv om du ligger på sofaen, helt stille, så ville hunden din merke stresset fra tankene dine.

Hva er det så som gjør at hundene kan sanse dette?

Deborah forklarer dette med instinktet, og bruken av sine indre sanser. Vi har også indre sanser, men vi er dessverre ikke trent opp til å stole på dem. Indre sanser kan forstås som magefølelse, intuisjon og indre bilder.

Dersom vi hundeeiere lærer oss å bevisst bruke våre indre sanser i kommunikasjonen med hundene våre vil vi få en mye bedre forståelse og samarbeid med vår kjære firbeinte venn.

Deborah forklarer at vi kan hjelpe hundene våre til å få det bedre, og leve et liv med mindre stress, dersom vi lærer oss å ta kontroll over tankene våre. Lære oss teknikker for å mestre de utfordringene hverdagen byr på med en indre ro og trygghet.

Unique Mind holder helgekurs I bevissthetstrening over hele landet. Og jeg vil anbefale disse kursene til dere alle sammen. Du kan lese mer om kursene her: www.uniquemindesp.com

Deborah Borgen

Selv kan jeg si at jeg aldri ville hatt den kjemien med min hund, Vilja, om det ikke var for at jeg har lært meg disse tingene. Jeg stoler på de følelsene, tankene, jeg får når jeg samarbeider med henne. Og det er fantastisk å kunne gå på lydighetstrening, hvor det ofte koker rundt oss i hallen, men likevel stå stødig i min ro og være den tryggheten hunden trenger for å klare fokusere på oppgavene.

Så jeg har bare en ting å si: KOM DEG PÅ KURS, DU KOMMER ALDRI TIL Å ANGRE. 

Første samling med Treningsgruppa

I går kveld var det første samling for Treningsgruppa. Gruppa er et tilbud til deg som tidligere har gått valpe- eller grunnkurs med hunden, og som ønsker å ha noen å øve litt sammen med. Hva du øver på velger du selv. 🙂

Det ble etterhvert tydelig at flere ønsket å trene på å passere andre hunder, så da gjorde vi like godt dette til en fellesøvelse. 🙂 Det ble jobbet med å rette hundens fokus over på eier/fører ved synet av en fremmed hund, og deretter på selve passeringene. Kjempebra jobba, folkens! 😀

Neste onsdag er det ny samling for treningsgruppa, og kontakt er nok noe som skal øves mer på denne kvelden også. God kontakt med hunden er jo utgangspunktet for alt samarbeid mellom hund og fører, og det er et knallkjekt samarbeid som er det vi alle streber etter.

I tillegg til kontakt er det et felles ønske om å øve mer på innkalling. Hvordan få hunden til å komme til deg (velge deg) når den er ute i en alt for spennende verden? Dette er noe av det vi vil jobbe med neste gang.

Har du lyst til å bli med på trening? Send e-post til post@energibalanse.com Vi trener hver onsdag kl. 18.00 – 19.00 på Sola hundesenter.

Her øves det på passering.